Simona Ghizzoni har tatt dette bildet.
Det er tatt 27. mars 2011 på Beit Lahia ved Gaza-stripen og har vunnet “3rd
place singles” på World Press Photo i 2012.
Simona Ghizzoni ble født i Reggio Emilia
i 1977. Siden 2005 har hun jobbet med forskjellige prosjekter, der hun spesielt
legger vekt på tilstanden til kvinner. Hun har mottatt 2 priser av World Press
Photo. En i 2008 for et arbeid som handlet om spiseforstyrrelser, og også i
2012 for bilde som jeg skal analysere, der hun har fokusert på konsekvensene av
krig om kvinner. Ghizzoni bor i Roma.
Dette bilde er et bilde som nettopp
handler om konsekvensene for kvinner i krig. Motivet i bilde er av en tildekket
kvinne, som sitter på en stol vedsiden av en nedslitt seng. Rommet hun sitter i
består av betongvegger, som gir et enda mer slitt preg på bildet. Kvinnen
sitter også med en stokk i hånden, som illustrerer at kvinnen må ha noe å
støtte seg på. Kvinnen sitter ikke i midten av bilde, men litt til høyre, noe
som gjør at oppmerksomheten faller på henne siden hun er plassert i det gylne
snitt. Kvinnen sitter i et hjørne av et rom, noe som gir et mer dynamisk
uttrykk.
Bilde har en historie bak seg. Når man
ser på bilde får man et inntrykk av at kvinnen på bilde ikke er helt frisk.
Veggene rundt henne er grå og triste, og hun sitter på en stol med en stokk. I
tillegg er hun helt tildekket, og da får jeg et inntrykk av at dette bilde er
fra Midtøsten. Midtøsten forbinder jeg med krig, og da tenker jeg at kvinnen er
skadet på grunn av krig. I tillegg vet jeg at fotografen er opptatt av kvinnens
tilstand. Dette inntrykket får jeg ved og bare se på bilde.
Bilde er av Jamila. Hun er 40 år gammel,
og hun ble hardt skadet under “Operation Cast Lead” som ble utført av Israel
Defence Forces på Gazastripen i 2008. Hun er nå handikappet og trenger
behandling.
Budskapet i bilde vil jeg si er at man må
slutte å skade uskyldige mennesker i krig. Under dette angrepet ble mange
uskyldige skadet, særlig kvinner. Bildet er laget for at utenforstående kan se
hvor farlig det er i krig, og at mange uskyldige mennesker blir skadet og
drept.
Det er mange virkemidler som er med på å
få budskapet formidlet til seeren. Komposisjonen i bilde er viktig for å få et
bra bilde, her er det gylne snitt viktig, og som jeg har nevnt tidligere ligger
motivet i det gylne snitt. Det fører til at vi legger mer merke til kvinnen på
bilde, enn sengen.
Bilde er tatt i heltotal, som fører til
at vi får med motivet i bilde, pluss omgivelsene rundt. I dette bilde utgjør
omgivelsene et tomrom, som gjør at vi får en følelse av at det mangler noe, og
at kvinnen ikke har det helt bra. I dette tilfelle er dette riktig, da kvinnen
mangler evnen til å gå ordentlig da hun må bruke en stokk.
Lyset i dette bilde utgjør også en viktig
faktor. Det er i midten av bildet det meste av lyset fester seg. I kantene er
det helt mørkt, noe som hjelper til at blikkfanget vårt treffer på riktig sted,
altså på kvinnen.
Kvinnen og sengen er plasser i et hjørne
av et rom, noe som gjør at det blir en dybde i bilde, og vi får en følelse av
dynamikk. Den vertikale linjen midt i hjørne av rommet gir oss en følelse av
høyde, og i dette tilfelle kanskje at dette bilde prøver å vise oss store ting
som krig.
I bakgrunnen av bildet er veggen
plassert, dette er veldig naturlig siden vi befinner oss i et rom med vegger. I
mellomgrunnen befinner sengen seg og i forgrunnen sitter kvinnen. Det at
kvinnen sitter i forgrunnen viser at det er kvinnen som står i fokus.
Noen symboler i dette bilde kan være at
hun sitter med stokken så mener hun at hun trenger hjelp. Hun trenger ikke bare
hjelp til å gå, men hun trenger også hjelp til landet sitt.
Jeg vil si at bilde er laget til alle som
er interessert i krigen i Midtøsten. Dette bilde forteller oss noe viktig,
nemlig at uskyldige blir skadet i krig, og for hvem er egentlig det greit? Jeg
syns at dette er et meget godt bilde, da budskapet kommer godt frem, men
likevel ikke er for brutalt. Fotografen har gjort en bra jobb.